Arkitektur
Eksteriør
Bygningens eksteriør har stort sett vært uforandret siden den ble bygd, men innvendig har den gjennomgått store forandringer. Det har vært både undervisningsrom, internat, og bolig for skolebestyreren. Under andre verdenskrig var det hospital. Mange ombygninger har vært foretatt etter de ulike behov og det er lite originalt igjen innvendig. Rødbygget eies av Statsbygg, og da døveskolen flyttet til Heimdal i 1991, ble Rødbygget leid av Trondheim kommune og Høyskolen i Sør-Trøndelag. I dag leier Museene i Sør-Trøndelag hele 1.etasje til museumslokaler, kontorer og et kafeareale hvor det er en godt etablert tegnspråkkafé de fleste lørdager. I 3.etasje leier Landslaget for lokalhistorie.
Nygotiske elementer
Nygotiske elementer i gavlene mot Bispegata binder hovedbygningen, garasjebygningen og vaskeribygningen sammen ved at de trappeformede gavlene gjentas i alle bygningene. Anlegget framstår meget helhetlig ut mot Bispegata og hovedbygningens kraftige relieff i midtgavlen gjør den til en meget spesiell bygning i Trondheim. Nygotikk var typisk for senere arbeider av Grosch (1801-1865). Teglfasader var et trekk ved denne stilen, men upussede fasader var også et trekk ved tidens offentlige arkitektur, ikke minst for bygninger for skoler, sykehus, museer og fengsler.
Interiør
Det er bare deler av interiøret som er opprinnelig eller viser eldre utførelse i materialbruk og teknikk. Mest mulig av det igjenværende i interiøret er tatt vare på under ombyggingen til utstillingslokaler.
I første etasje var det fire klasserom, et oppholdsrom som også fungerte som spisesal og verksted, og en leilighet for husøkonomen. Bestyreren hadde leilighet i andre etasje, hvor det også fantes kontor, bibliotek, sykerom, sal til gudstjenester og konfirmasjoner, samt sovesal til jentene. Guttene sov på loftet. Sidefløyene inneholdt kjøkken, vaskerom, drengestue og stall mm. Hovedbygningen har også inneholdt spesialfunksjoner for skolekjøkken, forming og sløyd.
Historikk
1855
Hovedbygning med to sidebygninger ble oppført.
1889–1890
Nye vinduskarmer og rammer innsatt i hovedbygningens nederste etasje på gårdssiden, til sammen 8 fag. For å oppnå bedre lysforhold er vindusåpningene satt noe høyere enn tidligere og gjort større.
1891
Gassledningen i hovedbygningen føres videre ut til to privetbygninger som er oppført for endene av uthusbygningene. Gass til lys. Gasstolpe settes opp i gården.
1896–1897
Ny internatbygning oppføres (kalt Gulbygget) for å gi plass til flere elever. Samtidig ble det gjort forandringer og omdisponeringer av rom i hovedbygningen.
1917
Elektrisk lys legges inn i deler av anlegget.
1918
Skolens bygninger ominnredes for å gi plass til elevene fra den nedlagte Gløshaugen døveskole.
1935–1936
Hamar døveskole ble nedlagt ca 1935 og mange elever overflyttet til Trondheim. Internatbygningen påbygges to etasjer og får støpt, flatt tak. Det gjøres også nå ombygginger og omdisponeringer i øvrige deler av anlegget.
1963–1990
Istandsetting og ominnredning av flere rom med blant annet ominnredning av den gamle styrerleiligheten til bibliotek, lærerværelser og arkiv, reparasjon av murverk og piper, modernisering av toaletter, ny innvendig belysning, lakk- og malingsarbeid mv.
1967
Installasjon av automatisk brannvarslingsanlegg.
1991
Døveskolen flytter til Heimdal
1993–1995
Rehabilitering av hele bygningen utvendig og innvendig. Delvis ominnredning med oppsetting av delevegger, senking av himlinger og overflatebehandling innvendig. Loftsrommet ble innredet til bruksrom. Nytt varme- og ventilasjonsanlegg og nytt elektrisk anlegg.