Tekstelefon
Siden midten av 1980-årene har døve i Norge brukt teksttelefon. Teksttelefonen har blitt stadig bedre. I dag kan du velge mellom egen teksttelefon, eller et dataprogram som ved hjelp av et modem kopler deg til telefonnettet. Teksttelefonen består av et tastatur og et display. Du kan skrive direkte til andre som har teksttelefon, eller ringe 149 for å få formidlet tekst eller tale mellom døve og hørende, men mange døve i dag foretrekker heller mobiltelefonens sms-funksjon eller e-post for å kommunisere.
Mobiltelefonen har gjort livet lettere for døve. Mobilen er med overalt. Den er liten og får plass i lomma. Den vibrerer når meldingene tikker inn. Mobilens sms-funksjon fungerer like godt med som uten hørsel. Døve kan kommunisere med hørende på en mer direkte måte enn gjennom teksttelefonsentralen. Sms er en grei måte å få gitt beskjeder på: til legen, arbeidsgiveren, håndverkeren og ellers i hverdagen. Ingen skiller seg ut om de bruker sms. Tvert imot er sms en enkel og rask måte å kommunisere på om du er døv eller hørende. Sms har blitt en svært populær måte å holde kontakten med venner og kjente på, og mange hevder at mobiltelefonen er en større teknologisk revolusjon for døve enn for eksempel Coclea Implantat.
Internett
Internett er i hovedsak et tekst- og bildebasert medium, og fungerer derfor like godt for døve som hørende. Døve har vært raske til å ta i bruk dette mediet, og det gjør det lettere både å finne informasjon og å kommunisere.
Ved å lese nettaviser kan døve enklere enn før få med seg nyheter. Nettavisene har gjerne kortere artikler enn papirutgavene. Det er gjort et utvalg av de viktigste sakene. Internett kan også brukes til å få informasjon om offentlige institusjoner, rettigheter og lover. I tillegg har mange tatt i bruk nettbank og netthandel.
E-post, elektroniske brev, er en praktisk og rask måte å kommunisere med arbeidskolleger, studieveileder og andre i løpet av hverdagen. I tillegg til at døve og hørende kan kommunisere med hverandre direkte, er også Internett et møtested for døve på tvers av landegrenser. Her kan man ha kontakt med hverandre og holde seg orientert om hva som rører seg i døvesamfunnet rundt omkring i verden. Døvemiljøet i Norge er lite, og for mange er det viktig å kommunisere med døve fra andre land. I et globalt nettverk er det mange døve.
Teksting og tolking på tv
I 1975 sendte NRK programmet ”Lytt med øynene” som var et kurs i munnavlesning. Det var ikke så mye forståelse for at hørselshemmede heller ønsket teksting eller tolking til tegnspråk. Etter press fra både Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund begynte NRK å tekste ”Ettermiddagsnytt”.
I 1989 startet ”Nyheter på tegnspråk” opp, og andre nyheter ble tekstet gjennom tekst-tv side 777. Siden da har tilbudet om tekst jevnlig blitt utvidet, og i dag kan du også få en egen kanal med tegnspråktolking til en del av NRKs programmer. Kanalen heter NRK1Tegnspråk. For å se tegnspråkkanalen må du enten ha to tv-er eller en tv med mulighet for pip ”picture in picture” (bilde i bilde). NRK1Tegnspråk kan du ta inn via satellittmottaker eller kabel.
Når det gjelder TV2 og TV-Norge har det vært liten vilje til å tekste norske programmer og nyhetssendinger, men etter 2003 lå det et krav i konsesjonen til TV2 at mellom klokken 18 og 22 skulle det være tilgjengelig tekst via tekst-tv. Fortsatt er det kun programmer og innslag som er laget på forhånd som har slik tekst, ikke direktesendinger. Til tross for at den nye digitale teknologien gjør det mulig å tekste direktesendinger og å ha tegnspråktolking på direkten, er det et spørsmål om hvor mye penger myndighetene vil gå inn med for at tv-selskapene skal følge opp dette i framtida.
Høreapparat og CI
Før høreapparatene ble oppfunnet, fantes det hørerør. Et hørerør er et rør- eller traktformet apparat som kan plasseres i øregangen og samle opp og lede lydbølgene inn mot øret. Gamle mennesker som ikke klarte å betjene høreapparatene brukte heller hørerør.
Et høreapparat er et elektronisk hjelpemiddel som forsterker lyden. De første høreapparatene ble oppfunnet tidlig på 1900- tallet, men det var først etter andre verdenskrig utviklingen skjøt fart og kvaliteten ble forbedret. De analoge høreapparatene er i ferd med å bli overtatt av digitale. De digitale høreapparatene kan tilpasses bedre til den enkelte bruker, og tilpasningen skjer ved hjelp av en datamaskin.
CI er et avansert høreapparat som består av en del som opereres inn i hodet, og en utvendig del. CI gir også helt døve mulighet til å fange opp lyd, mens høreapparater krever at du har hørselsrest. Det er likevel ikke alle døve som kan få lyd ved hjelp av CI. De indre deler av øret må ikke være skadet.
Nye utfordringer
Høreapparat, CI, teksttelefon, teksting av norskspråklige tv-program og tegnspråkstolking er laget for hørselshemmede, og det varierer fra person til person hvor stor nytte man har av disse hjelpemidlene.
Internett, e-post og mobiltelefonens sms- funksjon skiller seg fra disse hjelpemidlene fordi det er ny teknologi som er laget for alle og en hver. Det som er positivt med denne type teknologi er at den gjør hørselshemming irrelevant, og lar døve og hørende møtes på like vilkår. For mange døve har derfor dette opplevdes som en ny frihet og selvstendighet som ikke har vært mulig før.
Samtidig stiller den nye teknologien krav til lese- og skrivekunnskapene til den enkelte. Dette er en utfordring for alle brukerne, men kanskje særlig for hørselshemmede som har tegnspråk som første språk. I tillegg til at det blir viktigere å ha gode norskkunnskaper, er det også viktig med engelskkunnskaper for å kunne nyttiggjøre seg det globale nettverket på en best mulig måte.