Arbeidsliv

Døve har hatt begrenset adgang til arbeidslivet. Døveskolene ble opprettet nettopp med det for øye å gjøre døve til 'gode borgere' som var i stand til å forsørge seg selv. Derfor var yrkesopplæring viktig på døveskolene.

S- yrkene

Det var de tre S-yrkene det ble satset på: guttene kunne bli skredder, snekker eller skomaker, jentene sydamer eller tjenestejenter.

Etter skolegangen var det likevel mange døve som arbeidet sammen med familien med fiske eller jordbruk, og utover på 1900-tallet ble det flere arbeidsplasser i industrien som også passet for døve. I 1930 jobbet 282 av 579 yrkesaktive døve i Industrien (48,7%)

Flere tall fra statistisk sentralbyrå for året 1930

Av 453 døve menn jobbet

15,67% som skomaker (71 stk)
3,31% som skredder (15 stk)
3,09% som snekker (14 stk)
1,1% som andre håndverkere (5 stk)
7,06% som skomakerarbeidere (32 stk)
7,72% som skredderarbeidere (35 stk)
3.09% som snekkerarbeidere (14 stk)

3,75% som andre håndverker (17 stk)
0,88% som småindustridrivende (4 stk)
2,20% som skofabrikkarbeidere (10 stk)
10,81% som andre fabrikkarbeidere (49 stk)
1,54% som anleggsarbeidere (7 stk)

Av 126 kvinner jobbet

5,55% som småindustridrivende (7 stk)
9,52% som andre fabrikkarbeidere (12 stk)
34,92% som syersker (44 stk)

Døve steinhuggere

Visste du at noen av skulpturene på Nidarosdomen er hugget av døve? Les mer:

Fra Døveskolen til Domen

Dagens unge

Dagens unge døve har større valgmuligheter enn noen gang. Hjelpemidler for kommunikasjon mellom døve og hørende, bedre utbygd tolkesystem, og endringer i arbeidslivet generelt, gjør at det er flere yrker som døve kan velge andre yrker enn for bare 50 år siden. Flere unge døve tar høyere utdanning og arbeider i høyskole- og universitetssektoren. Men det er fortsatt mange døve som ikke klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet.