Tenk deg at du var født tidlig på 1800-tallet, og foreldrene dine tok deg med til en lege som forsøkte å få deg til å høre ved hjelp av galvanisering. Hvordan tror du du hadde opplevd det?

Hvor trives du best: I tegnspråklig eller talespråklig miljø? 

Hvordan tror du det blir å være døv uten CI når de døve barna med CI blir ungdom og voksne, og vil utgjøre flertallet av døve?

Når CI-barna blir voksne, tror du de ønsker å kommunisere ved hjelp av tale eller tegn?

Vil døvekulturen, døveskolene og døvekirkene forsvinne i framtiden? Si noe om hvorfor/hvorfor ikke.