Skoledagen

Hvordan var det å være elev på døveskolen på slutten av 1800-tallet? Her kan du lese en konstruert dagbok fra en vanlig skoledag. Nederst på siden finner du en oppgave.

Dagbok for tirsdag 20. september 1890

Som vanlig ble jeg vekket klokka seks av inspektrise fru Kristiansen, som hadde morgenvakten. Hun kom bort til sengen min og rusket godt tak i meg, før hun bestemt fortsatte videre til neste seng. Jeg visste at det bare var å stå opp i en fei og hoppe i klærne før hun var ferdig med å vekke resten av de 17 jentene på salen. Etter en rask tur ut i gården for å tømme nattpottene og få stelt seg litt, bar det inn på klasserommet for å gjøre litt lekser før frokost. Jeg fikk da svelget grøten og den lunkne kaffen i dag også. For sulten er jeg jo, selv om det ikke smaker så mye.

Klokka åtte startet vi som vanlig på en femtimers økt med teorifag, bare avbrutt av mellomfrokosten klokka elleve. I dag gikk det fint med meg i taleøvingstimen. Det er fortsatt vondt å tenke på hvor mye de yngre barna sliter med å lære uttalen på alle lydene og ordene. Heldigvis er jeg over det verste. Læreren er fornøyd med uttalen min, så kan jeg legge mer krefter i religionstimene. Selv om det er lenge til våren vil jeg være sikker på at jeg lykkes til konfirmasjonen.

konfirmasjon.jpg
Konfirmasjonsmiddag på døveskolen


Etter at middagen var fortært i ettida, ruslet jeg og et par av venninnene mine rundt i skolegården og så på de små som slo ball. Dette er den beste tiden på dagen for meg. Litt fri, og ut i sola en tur, før vi tar fatt på ettermiddagstimene. De timene gleder jeg meg stort sett til. Jeg er glad i å sy, men i dag var det min tur til å vaske trapper. Derfor fikk jeg ikke vært med så lenge jeg skulle ønske i håndgjerningsklassen.

Da vi var ferdig med kaffepausen klokka seks, spurte Eline og jeg om vi fikk gå oss en liten tur i gatene utenfor skoleporten. Det fikk vi, og nøt å bare være oss selv uten inspektrisenes mistenksomme blikk. Inspektrisene tror nesten alltid at vi prater stygt om dem når vi bruker tegnspråket oss i mellom, men vi har da mye annet å snakke om!

spisesal.jpg
Måltid på internatet

Vi var litt sene tilbake, så det var ikke mye lekser vi fikk gjort før klokka ble åtte og det var kveldsmat. Det er synd at ikke vi eldste kan få sitte oppe ei stund etter kveldsmaten å gjøre lekser. 

Ragnhild, snart 18 år.


Kilde

Trygve Skjølberg: Trondheim offentlige skole for døve, 1992.

Oppgave

Skriver du dagbok? Hvordan ville din dagbok sett ut etter en vanlig skoledag?